1. Bakgrunn
Norsk kulturminnefond (Kulturminnefondet) ble opprettet av Stortinget 21. juni 2002, jf.  St.prp. nr. 63 (2001-2002). Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 7. mars 2003.   

2. Formål
Formålet med retningslinjene er å sikre en mest mulig smidig og effektiv behandling av søknader til fondet innenfor de rammer som følger av vedtektenes § 7 første ledd.

3. Geografisk virkeområde
Fondets virkeområde er fastlands-Norge ut til territorialgrensen. Fondet gjelder ikke for prosjekter/tiltak på Svalbard og Jan Mayen og i utlandet.

4. Hvilke kategorier kulturminner og kulturmiljøer kan det søkes om midler til
Fondets midler kan i utgangspunktet tildeles alle kategorier kulturminner og kulturmiljøer på land og under vann og flytende fartøyer.

Det skal normalt ikke tildeles midler til prosjekter knyttet til bygninger og anlegg i offentlig eie, eller til inventar og løsøre. Støtte kan likevel vurderes til prosjekter knyttet til bygninger i offentlig eie hvis de har en allmennyttig funksjon.

5. Nærmere om fredete kulturminner
Det er en forutsetning at minst 1/3 av fondets midler over tid bør nyttes til kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven. Normalt skal det ikke tildeles midler til fredete kulturminner og kulturmiljøer som samtidig får støtte over Riksantikvarens tilskuddsordninger.

Fondet og Riksantikvaren skal utarbeide rutiner for samarbeid og informasjonsutveksling når det gjelder søknader om midler fra fondet til fredete kulturminner og kulturmiljøer.

Fondet har ikke myndighetskompetanse etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. I de tilfeller der det søkes om midler til tiltak på fredete kulturminner som krever tillatelser/dispensasjoner fra kulturminneforvaltningen og/eller kommunale plan- og bygningsmyndigheter, må slike tillatelser foreligge før midler kan utbetales fra fondet. Det må dokumenteres i søknaden at nødvendige tillatelser vil bli innhentet.

6. Hvilke prosjekter/tiltak kan motta støtte fra fondet
Fondet skal arbeide for å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak innenfor tematiske og faglige satsingsområder på kulturminnefeltet. Satsingsområdene skal ikke ha en varighet ut over tre år. Som hovedregel gis det støtte til nye prosjekter. Senest ett år før utløpet av perioden skal satsingsområdene for de neste årene offentliggjøres.

Innenfor satsingsområdene bør prosjekter som inngår i formelle planer for ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer prioriteres. Dersom kommuner får tildelt midler fra Kulturminnefondet, forutsettes de å sette i gang formelle planprosesser med formål å sikre bevaring.

Eksempler på prosjekter/tiltak som kan motta støtte er de som

• tar kulturminneressursene i bruk gjennom sikring, istandsetting, restauring, skjøtsel og formidling
• stimulerer til verdiskaping og utvikling basert på kulturminneressurser i lokalsamfunnene
• utvikler nye samarbeidsformer og partnerskap mellom private eiere, foraltere, frivillige grupper, lag og organisasjoner, stiftelser, private eiere og forvaltere, kommuner og næringsliv
• bidrar til utvikling og formidling av kunnskap og kompetanse som øker interessen for kulturarven
• medvirker til utvikling av nettverk som fremmer godt håndverk
• kommer allmennheten til gode

Som hovedregel skal det ikke gis midler til:

• ordinært vedlikehold, modernisering m.v.
• ordinær drift av institusjoner, organisasjoner, stiftelser og lignende
• tiltak som strekker seg ut over tre år
• dekning av underskudd.
• reisevirksomhet
• konferanser, seminarer, kurs, stipend.

Det skal ikke gis midler til tiltak som krever undersøkelser og utgravinger av automatisk fredete kulturminner etter kulturminneloven. Det kan likevel gis midler til registreringer av automatisk fredete kulturminner som kommer allmennheten til gode.

7. Utlysning og krav til søknader
Fondet skal sørge for utlysning av tilskuddsmidler en til to ganger i året. I utlysningen skal det blant annet stå:

Hvem kan få støtte
Privat eiere, rettighetshavere og forvaltere, frivillige grupper, lag, organisasjoner og stiftelser. Kommuner og regionale instanser kan få støtte i de tilfeller prosjektene er rettet mot allmennheten.

Forutsetninger for å få støtte
Prosjektet må utløse private midler eller betydelig egeninnsats. Prosjekter som gir synergieffekter, skal som hovedregel prioriteres. Det skal i gjennomsnitt være en privat medfinansieringsandel på rundt 50 prosent i de prosjektene som fondet engasjerer seg i. Den private medfinansieringen skal ikke være under 30 prosent i det enkelte prosjekt.

Privat medfinansiering kan være egeninnsats[1], bidrag fra næringsliv, andre fond og andre typer private midler. 

Det må dokumenteres at prosjekter som søker om midler kan fullføres, har tilstrekkelig faglig kompetanse og at det finnes et dokumentert og forpliktende opplegg for fremtidig driftsfinansiering. Kulturminneforvaltningen må få anledning til å formidle kulturminneinteressene i prosjekter som får støtte fra Kulturminnefondet. I særskilte tilfeller kan det bli stilt krav om tilgjengelighet til kulturminner og kulturmiljøer som får støtte.

Krav til søknaden
Det skal foreligge en fullstendig prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan inkludert start- og avslutningstidspunkt samt budsjett, finansieringsplan og søknadsum. Det skal fremgå hvem som er ansvarlig for planlegging, økonomi og gjennomføring av prosjektet.

Søker må opplyse om det eventuelt er søkt om, og eventuelt gitt tilsagn om midler fra andre instanser og fra hvilke. 

Søknader som ikke tilfredsstiller kravene for tildeling, kan avvises uten behandling.

Identifikasjon av søker
Søknaden skal innholde navn, adresse, telefonnummer og bank- eller postgironummer.

Søknadsfrist og adressat for søknaden
Det må opplyses om søknadsfrist og at søknaden skal sendes til Norsk Kulturminnefond 

8. Forvaltningsloven og offentlighetsloven

Generelt
Kulturminnefondet er et statlig organ under Miljøverndepartementet. Forvaltningslovens og offentlighetslovens bestemmelser gjelder for fondets virksomhet. Fondet må blant annet følge bestemmelsene om behandlingstid, taushetsplikt, saksforberedelse, begrunnelse av vedtak, klage og offentlighet i saksbehandlingen.

Saksgang
Fondets styre avgjør alle søknader om tilskuddsmidler. Ved styrets behandling av søknadene skal det foreligge faglige råd eller uttalelser.

Enkeltvedtak
Tildeling og avslag på søknader om tilskuddsmidler er enkeltvedtak. Inngåelse av samarbeid med andre aktører anses ikke som enkeltvedtak. Heller ikke rent privatrettslige avtaler om kjøp og salg omfattes av enkeltvedtaksbegrepet.

Unntak fra samtidig begrunnelsesplikt
Tildeling av og avslag på tilskuddsmidler er i hovedsak unntatt fra samtidig begrunnelsesplikt. Dette unntar ikke fondet fra å gi en etterfølgende begrunnelse der en part krever det.

Klageadgang
Det er full klagerett over fondets vedtak[2]. Klager behandles av Miljøverndepartementet. Fondet må på vanlig måte forebrede klagesaker for departementet.

Offentlighet
Som hovedregel er fondets dokumenter offentlige. Unntak fra offentlighet må ha hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen  

9. Evaluering
Fondets virksomhet skal evalueres en gang hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2006. Miljøverndepartementet er ansvarlig for evalueringen. Utformingen av evalueringsoppdraget skal skje i et nært samarbeid mellom fondet og departementet. Fondet skal bekoste evalueringen.

10. Endring av retningslinjene
Miljøverndepartementet kan endre retningslinjene etter samråd med fondets styret.