Norsk Kulturminnefond er primært rettet mot tiltak som gjelder rent fysiske objekter/områder.

Den formelle juridiske/faglige status for disse objektene/områdene avgjør hvorvidt søknader er relevant.

Kulturminnefondets primære virkefelter er derfor:

1. Kulturminner og kulturmiljøer som er definert bevaringsverdig av antikvarisk myndighet, dvs at antikvarisk myndighet enten har vurdert objektet/området i en sammenheng med tilsvarende eller at objektet/området inngår i planer for bevaring. I visse tilfeller kan objekter/områder som er udefinert også komme i betraktning, det gjelder i tilfeller hvor antikvariske verdier er åpenbare.
2. Kulturminner og kulturmiljøer som ved kommunalt vedtak er regulert til spesialområde bevaring med hjemmel i Plan- og bygningsloven og de antikvariske verdiene går ut over det lokale/kommunale.
3. Kulturminner og kulturminner som inngår i områder fredet med hjemmel i Naturvernloven (opprettet ved kgl.res.) der verneformålet omfatter nevnte kulturminner og kulturmiljøer (nasjonalparker, landskapsvernområder).
4. Kulturminner som er automatisk fredet med hjemmel i Kulturminneloven.
5. Kulturminner som er vedtaksfredet eller midlertidig fredet med hjemmel i Kulturminneloven (vedtak fattet av antikvarisk myndighet).
6. Kulturmiljøer som er fredet med hjemmel i Kulturminneloven (opprettet ved kgl.res.).
7. Verneverdige fartøyer

Stortinget har ved opprettelsen bestemt at 1/3 av Kulturminnefondets avkastning skal gå til fredede objekter/områder, men samtidig er det bestemt at Kulturminnefondet ikke skal gå inn i prosjekter som støttes direkte av Riksantikvaren.

I tillegg til de nevnte gruppene ovenfor vil også prosjekter som omfatter dokumentasjon, formidling og handverk kunne bli prioritert når disse er koblet til en eller flere av de nevnte gruppene (et fysisk objekt/område). 

Antikvariske myndigheter i Norge er:

1. Riksantikvaren
2. Sametinget
3. Fylkeskommunene
4. Utvalgte kommuner (byantikvarer, kulturminneforvalter)
5. Sjøfartsmuseene (marine kulturminner)
6. Landsdelsmuseene (arkeologi)

Norsk Kulturminnefond er ingen antikvarisk myndighet. Det samme gjelder museer generelt. Sysselmannen på Svalbard er antikvarisk myndighet på øygruppen, men Svalbard omfattes ikke av Kulturminnefondets geografiske nedslagsfelt.

Når ovenstående forhold er i orden vil Kulturminnefondet ønske prosjekter som enten og/eller er av typen som:

1. Omfattes av vesentlige almenhetsinteresser
2. Omfattes av vern gjennom bruk (på kulturminnets premisser)
3. Fremmer positive holdninger
4. Stimulerer til verdiskapning og utvikling
5. Stimulerer til lokal identitet og stedsutviking
6. Utvikler nye samarbeidsformer og partnerskap
7. Utvikler og formidler kunnskap og kompetanse som kan øke interessen for kulturminnearven
8. Utvikler nettverk
9. Fremmer godt handverk
10. Gir synergieffekter som utløser private midler eller betydelig egeninnsats (Dette punktet skal som hovedregel prioriteres).

Tematiske satsningsområder
Fram til og med 2010 er By og tettsted og Landbrukets kulturminner og kulturmiljø Kulturminnefondets satsingsområder.

Irrelevant for norsk kulturminnefond
Kulturminnefondet har en del begrensninger og omfatter ikke prosjekter som gjelder:

1. neglisjert ordinært vedlikehold
2. offentlige myndigheters sektoransvar for kulturminner og kulturmiljøer
3. løsøre, inventar, biler og lignende
4. kopiering av kulturminner
5. arkeologiske utgravninger
6. forskningsprosjekter
7. museer
8. publiseringsstøtte, film, generell formidling
9. kurs, seminar, utdanning/opplæring, generell kompetanseoppbygging
10. reisestøtte
11. drift av ideelle organisasjoner og institusjoner
12. dekning av underskudd
13. fellesaksjoner
14. prosjekter som går ut over tre år
15. tidligere investeringer (prosjekter som er ferdigstilt)

Dessuten går Kulturminnefondet ikke inn i prosjekter som støttes direkte av Riksantikvaren eller Norsk Kulturråd.